Hemmelig prosjekt

Jeg jobber med et hemmelig prosjekt. 

That was all. Takk for at du tok deg tid til å lese dette (haha). 

Kbye.

---

Selam:) 

Spring break in Miami?

Jeg var ikke keen på å dra til Miami for Spring Break, til tross for at Anette (halla) fortalte meg at Miami er spring break PARADIIIiiiiIIIIiiiIIIIiiiIIIIIIIS. Jeg ville heller til Jamaica. 

Person: "Soooo, what are we doing for spring break?" 
40andrepersoner: "um.. MIAMI!! Duuhuu! WOOTWOOT! Hell yeah! Its gonna be EPIC! AWESOME! SUPERAWESOME" 
Me: "Wth? Miami?? Really? Lets all go to JAMAICA BABY! I found some REALLY great deals! For real yall, check this out blabla.."

Det ble plutelig veldig stille. Anette ba meg slutte å være teit. Men jeg ville ikke gi slipp på drømmen om Jamaica. Så jeg fortsatte å være teit i en uke. Så en uke til. Og enda en uke. Ooooogså sluttet jeg å være teit, og bestilte en tur til Miami. 

Høøøøøraaa!!! JEG SKAL TIL MIAMI OG GLEDER MEG SOM EN LITEN UNGE!!! I am soo ready for spring break!  

 

 

---

Selam :) 



 

Bilder: Her bor jeg!

Jeg bor i en bygning kalt "Suites on Pratt". Slik ser den ut: 



---

Jeg bor helt på toppen (third floor) og her finnes blant annet dette:
(Det finnes mye annet her også, men jeg orket ikke ta bilde av det) 

Study room:


 

Resourse room:

Døra inn til gangen min: 



---

På vei inn:



 ---

Slik ser gangen min ut: 





 

---

HEEEEEEEELT i enden av gangen tar du til venstre og DA vettu, da finner du rom nr. 323 hvor jeg bor :

(never mind at noen ikke kan stave navnet mitt)

Slik ser det ut når du først åpner døra:

(97% av) stua:

Kjøkkenet/gangen:

Ned gangen til høyre er rommet til Ashante:



Her er rommet mitt: 




My bathroom:

Skapet er litt større enn hva bildet under viser.



---

Til de av dere som lurer (hei mamma): JA, rommet mitt er alltid like ryddig! Hehe.

 

Det kommer flere bilder av skolen, samt what I have been doing lately snartt! 

---

Selam :)

 

I'm in the United States of America, y'all!

OKOKOKOK! Jeg er fult klar over at jeg har vært elendig til å poste noe på bloggen, og mange av dere har vært veldig flinke to let me know the fact of the matter. Så fra NÅ av skal jeg bli flinkere! I promise :). Med det sagt, let the update begin; 

JA, da var jeg endelig i USA etter en veldig lang reise som startet 15. Januar. På flyet fra Island til Boston satt jeg ved siden av en kjempe hyggelig norsk jente (hei Andrea), og det tok ikke lang tid før vi startet å prate sammen;

(...)
Andrea: "Så.. hvilket år er du født i?"
Me: "1991. Hva med deg?"
Andrea: "1990"
Me: "Ok! ... Kult ...Broren min er også født i 1990"
Andrea: "Kult!... Hva heter brorer din?"
Me: "Amanuel"
Andrea: "AMAN?!??!????!??"
Me: "JAA!!!! KJENNER DU AMAN???"
Andrea: "JA! Jeg tror det! Vent! Hva heter du til etternavn?"
Me: "Kidane!"
Andrea: "JAAAA! JEG KJENNER AMAN!!! JEG VAR MED HAN PÅ HAWAII" 
Me: " Herregud! VERDEN ER SÅ LITEN!!! Er ikke verden liten? VERDEN ER LITEN! ÆÆÆÆÆÆ" 

Jeg fikk ikke anfall, men det hørtes i hvert fall sånn ut! (Note to Slotte: Nei, jeg blir ikke flau over meg selv, thanks for asking. Hehe). Flyreisen gikk utrolig fort thanks to Andrea, og hun hadde to venner som satte seg sammen med oss etter¨hvert (fire stykker på tre seter). Trangt, men veldig hyggelig!!! :)

Andrea:

--- 

Senere den 15. Januar var jeg i Boston. Helt alene. Uten hotellreservasjon. Ehh.. what to do? Skal jeg henge her i 16 timer, eller skal jeg finne et hotell? Jeg var sykt keen på Internett, god varm mat, en deilig varm dusj og sove i en seng med maaaange puter og fluffy dyne. Informasjon dama sendte meg til en vegg full av telefoner som ringte rundt til forskjellige hoteller;

Person at the other end: "blablabla Hotel, how can I help you?"
Me: "Um.. I need to book a rom for just this night, please"
Person at the other end: "Ok. blablabla, It will be $130 USD"
Me: "Ok! thats cool! Um.. Let me call you back in a few sec, ok?"
Person at the other end: "Ok! Talk to you soon"

"Talk to you soon". TrokkkeeDETda! $130 USD? 780 norske kroner?? Nei takk! (Note to Anette; Slutt å le av meeeg! Alt over $40 USD er dyrt! hahaha). 

Heldigvis var det et annent hotell (som viste seg å være et motell) som sa at de kunne ta meg inn for $63 USD (378kr). Den prisen svei litt den også (Note to Anette; see the former note:p), men jeg orket ikke ringe flere steder. 

Jeg var så klar for dette:



---

Med en gang jeg kom frem til hotellet motellet ble drømmen om fluffy dyne knust. K.N.U.S.T! Hele stedet lingnet på én stor drapsscene! Dessuten befant jeg meg på arbeidsplassen til mennene som henger på hjørnet, og damene som går opp og ned gatene. I had to go MacGyver on my door! Etter at alle mulige møbler, kofferter og bagger var plassert in the front of the door, la jeg meg til å sove. Det var en lang natt med null søvn, og jeg var overraskende (eller.. kanskje ikke så overraskende) glad for å dra til flyplassen kl. 0500 for å rekke flyet til Pittsburgh. 

16. Januar ankom jeg Pittsburgh. Helt alene. Uten hotellreservasjon. NOOO! Denne gangen fant jeg frem til veggen med telefoner med en åpen lommebok og brukte hele $80 USD (480 kr) on a place to sleep (note to Anette; det er ganske dyrt da, ikke sant? Mehehe). Det stedet var ikke mye bedre enn det andre, men det var en liten oppgradering. Killed time by talking on the phone (hei pappa&Losse!). 

Etter ølajfaløsdja år on the road var dagen jeg skulle til IUP endelig kommet. Det var sweet! Men så ble det litt surt... Det var litt surt at skolebussen som skulle plukke oss opp fra flyplassen kom en time too late. Det var også litt surt at skolebussen turned out to be a VAN for 12 personer. Det var også litt surt at vi satt 14 personer i den lille vanen MED bagger. Det var også litt surt at skolen ikke ville gi oss tilbake de $50 USD (300 kr) vi måtte forhåndsbetale for turen. Ey, de ville ikke gi oss group discount engang! Hvaforno dårlig greier er det a? Surest av alt må det vel ha vært for de to studentene vi ikke klarte å presse inn i vanen, som førte til at de måtte vente på flyplassen i FEM timer, AND STILL PAY FOR THE TRIP! Tusen takk til IUP for en flott velkomst!

Note: det var seriøst en dude som sto utenfor vanen og prøvde å presse den ene studenten inn. Jeg sverger på alt jeg har og eier på at dette er sant!!!

Dette var (nesten) oss: 



---

Fra vi ankom skolen hadde vi orientation. Kort fortalt; $100 dollar (600kr) for å få nødvendig informasjon skolen måtte gi oss, mat og registrering av fag vi vil ta. Really? $100 USD?? Velkommen til IUP! 

Tross for dårlig kvalitet og lite for pengene den første uken, hadde jeg det kjempe fint! Jeg ble kjent med de andre utvekslingsstudentene (de eldre, samt de nye), bedre kjent med den F.A.N.T.A.S.T.I.S.K.E skolen (I LOOOOOVE it!!!!!!!), ble kjent med folk i bygningen min, went to town for some shopping, flyttet inn to my awesome dorm (seriøst, jeg bor awesome), ble bedre kjent med roomien min, out to eat, chilled osv. 

Den andre uken startet skolen, men det skriver jeg heller om i neste post. Da kommer jeg til å legge ut bilder av dormen min, hallen min og skolen! Det er så bra her, and I want yall to see!

And to answer a question that has been asked a million times: Ja, jeg trives utrolig godt og KOSER MEG TIL TUSEN!!! :):):) 

---

Selam:)

Det finnes ikke 'dårlig tid', bare 'dårlig prioriteringer'!"

Til alle dere som kjenner storebroren min (hei Aman) og av en eller annen grunn har fått moralpreken av han, har dere helt sikkert slengt unnskyldninger om at dere rett og slett ikke hadde nok tid til å få gjort det dere skulle ha gjort. Og da har dere helt sikkert hør han svare dere med denne setningen; "Hva mener du med 'jeg hadde ikke tid til å gjøre det? Det ekke noe som heter 'dårlig tid', bare 'dårlig prioriteringer". No? Ok, kanskje det bare gjelder meg..

La meg gi dere et random eksempel;

Aman: "Hvordan gikk det med jobbsøkingen i dag, Selam?"
Meg: "Huh? Åja! Jobbsøkingen, ja! Em.. jeg rakk ikke gjøre det i dag, så jeg gjør det heller i morgen".
Aman: "Det er ikke rart du ikke rakk å gjøre det når du prioriterer å se på TV fra du står opp til du legger deg! 'Dårlig tid' finnes ikke, Selam. Det er bare du som ikke klarer å prioritere riktig. Din THØØØØLLLLING!"  
Meg: "Jeez man... thanks!" 

This is Aman: 

---

Jeg skulle ønske jeg kunne si noe tilbake til han, som for eksempel; "ey! Ikke døm meg a', det er ikke alltid du finner tid til å gjøre det du trenger å gjøre heller". Men for å være helt ærlig, så har jeg absolutt ingenting jeg kan si til han. Du skjønner, i motsettning til meg, så utnytter broren min hvert sekund av minuttet, hvert minutt av timen og hver time av døgnet til egen fordel. Er det en ting han ikke sløser bort så er det tiden hans. Han er en fulltidsstudent på BI, driver plateselskapet 5star entertainment, er manager for rap-duoen ENVY (halla) and he his pretty committed to his training. 

Mens han sitter på skolen og leser fra kl. 0800, løper fra det ene møte til det andre, henger med venner, svarer på e-poster og telefoner, trener og mottar en platina for arbeidet hans, sitter jeg hjemme og ser på National Geographic Channel til jeg har 30 min. på å dusje og gjøre meg klar for dagen (som starter rundt kl. 1600), før jeg til slutt  må løpe til bussen. (Note to Anat; nå vet du hvorfor jeg ikke har brukt sminke det siste året. lol). 

This is what he gets for working hard; platina: 



---

Poenget mitt med denne (veldig unødvendige) historien er at jeg i dag virkelig har forstått hele den regla om at dårlig tid kun kommer av at jeg prioriterer dårlig. You see, jeg flytter til Amerika i morgen (søndag), og helt siden det ble offisielt har jeg slappet av med venner, familie, National Geographic Channel/Discovery Channel, dratt til Lom i Gudbrandsdalen for å besøke en venninne (hei Rima) og loket.

Meg og Rima i Lom; 



---

Og finnes det ikke nok sekunder i minuttet, nok minutter i timen eller nok timer i døgnet for alt det jeg må gjøre, til tross for at en veldig snill venninne (hei Marte) allerede har pakket ned rommet mitt for meg. (Note to Marte; Tusentusentusen TAKK!). 

Just see for yourself. Finn Willy  gulvet;

 ---

Note to Aman: Du har rett! And I see your point. Nå skjønner jeg hvorfor du sier ting som; "Jeg skjønner ikke at du kaster bort tiden din på å dra til sentrum for å spise sushi!" / "Jeg skjønner ikke at du kaster bort tiden din på å bake". I really do see your point. Now, can you please help me out here? :):) 

Ps. Tusen takk for at du passer på hva jeg bruker tiden min på. It helps me keep my focus. And also; tusen takk for at du pusher meg til å gjøre ting som det bare skulle mangle at jeg gjorde på egen hånd (som å lese til eksamen..haha). Den lille rettningssansen jeg har, har jeg takket være deg. 

---

Selam:) 

 

 

I got the green light!

Jeg kan endelig puste lettet ut! 

Da jeg ble ferdig med min første eksamen bestemte jeg meg for at jeg var ferdig på skolen for i år, til tross for at jeg hadde en eksamen igjen (Note to Lulu, Sesso & Losse; ikke bruk meg som forbilde). Anyways. Fordi jeg var out of school dro jeg på ferie til Sveits. Midt oppi all moroa fikk jeg en e-post fra rådgiveren på skolen min;

"Hei Selam
Minner om at du må lese student-e-posten din, den sjekkes enkelt ved å velge e-post når du har logget deg inn på Fronter :) De på internasjonal seksjon har sendt deg flere mailer uten å høre noe tilbake fra deg."

SH*T!  Det er jo ikke offisielt ferie enda.. I should really check my Fronter mail. Der fant jeg flere viktige uleste e-poster. Ops. I en av dem sto det at jeg måtte komme til skolen ASAP(!) for å hente mitt "acceptance letter" fra skolen jeg hadde søkt på i USA (IUP), slik at jeg kan søke om støtte fra lånekassen og ikke minst visum i tide. Jeg hadde to tanker i hodet; 1. YEEEEY, jeg kom inn på skolen!!! 2. Um... jeg er i Sveits.

Long story short; jeg hentet brevet (du vet.. sånn etterhvert), leste gjennom alle papirene, paid my SEVIS fee (whatever that is), fylte ut ca. 1,6 millioner papirer, ringte ca. like mange ganger til IUP og den Amerikanske ambassaden, sendte e-poster til HiOA, sendte papirer til lånekassen, fylte ut skjemaer på nett (som forresten kun besto av dumme (og personlige, if I may add) spørsmål som f.eks; "Er du en terrorist?/ "Driver du med prostitusjon?" osv.), løp rundt i Oslo og misbrukte flere av skolens printere/kopimaskiner.

Hey, det var sykt mye arbeid som måtte bli gjort. Jeg holdt nesten på å spørre Aman (yoBro) om hjelp, men så kom jeg på at han ikke skjønner hvordan man bytter profilbilde på facebook, så jeg lot være. 

The stress kinda made me look like this for a while;


I grevens tid fikk jeg til slutt en time hos den Amerikanske ambassaden and BINGBANGBÆM!, they gave me the green light and granted me a visa, som nå venter på meg at the post office! :)  Til tross for at jeg booket enveis billetten min for en tid tilbake, er det først jeg føler at jeg skal til Amerika! Can't wait! 

---

Selam:) 

Hit skal jeg!

Indiana University of Pennsylvania (IUP)

IUP ligger i Indiana, Pennsylvania, ble grunnlagt i 1875 og er en av de største skolene i staten (14163999,07 m²).

Ca. 15,126 elever studerer der (men ikke alle bor on campus).

Campus

Campus består av 74 major buildings og 11 athletic fields. Det ekke rart at det finnes busser on campus som kan ta deg fra A til B (eller så kan man sykle). Det høres ut som at skolen er WAY too big, men det er den ikke. Det bare virker sånn (husk; Indiana er en town og ikke en city). 

Jeg skal bo on campus i denne bygningen:

---

Jeg skal dele "suit" med en annen jente (som forresten er super hyggelig). Vi har hvert vårt soverom og bad, men deler stue og kjøkken. Jeg tror jeg betaler litt under 6000 NOK for å bo der per semester. Som alle andre suites på skolen, er min suite ferdig møblert, inkluderer aircondition/heating, Internett osv. 

Jeg kunne velge mellom forskjellige styles of suites (jeg valgte type F):

 



---

Det minste (og billigste) rommet (Type A fra bildet over) er faktisk ikke så lite som man tror.. 
Her er et bilde av soverommet: 

---

Jeg er ALL FOR hele den regla om å experience as much as possible of the college/Uni life, men å dele rom og bad med noen is one college experience I'll gladely pass. :p

Jeg fant dessverre ingen bilder av min suite, men jeg fant mange andre bilder av skolen. Her er noen:  


Student boliger
 ---


Moving in day

---


Ppl. chillin'

---


---


---


---

På skolen finnes det også blant annet en bank, forskjellige cafeer, legesenter, free clinic, treningssenter, parker (hvor folk soler seg, har piknik, play sports osv.), møterom og i nesten alle (om ikke alle?) byggninger hvor studenter bor finnes det gameroom og lounge's hvor man kan slappe av. 

Skolen arransjerer også over 200 cultural and entertainment events i året, ofte besøkt av berømte artister (hilsen nettsiden til skolen). 

Det finnes også en billion forskjellige grupper/klubber/forreninger man kan joine, som for eksempel dans, religion, african culture, arab cultre, musikk, sjakk, foto, DJ, speach, Japansk tegneserie something(?), fraternities og sororities.

Jeg er forresten kun fire timer unna Washington, DC., tre timer unna Buffalo (New York), syv timer unna New York City, to timer unna Ohio (lol), seks timer unna New Jersey osv. Roadtrip anyone? 

Jeg har ikke en gang dratt til skolen enda, og jeg gruer meg allerede til den dagen jeg må tilbake til Norge.. 

Note to Zahara: skolen min eier skolen din! HAH! 

---

Selam:)

Jeg blogger... Wait! What?

Jeg tror det har klikka for meg!

Om sant skal sies må jeg innrømme at en blogg er noe jeg (nesten)alltid har forbundet med blonde fjortiser. You know, de som er opptatt av sminke (og med sminke så mener jeg brunkrem), mote (og med mote så mener jeg klær fra Bik-Bok) og hår. De blogger for å "pass down their knowlege" til andre fjortiser opptatt av brunkrem, Bik-Bok og hårspray.

Jeg har aldri vært en stor fan av blogger, for å si det sånn. Eller fan i det hele tatt. Kanskje fordi jeg ikke er blond? Eller fordi jeg ikke bruker brunkrem? Eller kanskje fordi jeg simply don't give a sh*t om andres "outfits", måltid og rusbrus? Only God knows..

ANYYWHOO. For en liten tid tilbake startet Storheim å blogge (hei Ida), og gjennom henne har jeg fått et nytt inntrykk av blogger. Hey, det finnes faktisk mange kule blogger der ute, som ikke handler om brunkrem, "liksom" og "omg"! Hah, who would've thought? Ok.. jeg er ikke så ignorant at jeg kun trodde det fantes rosablogger, men du skjønner greia.

Jeg har i hvert fall ingen planer om å rosablogge. What I intend to do tho, gjennom bloggen, er å dele 2012 med familie og venner. Why? Fordi i 2012 flytter jeg til Pennsylvania, USA for å studere. I stedet for å fortelle hva jeg bruker dagene mine på om igjen og om igjen, skriver jeg det heller i bloggen. Makes sense, right? Kanskje det ikke har klikka for meg after all.

Velkommen til bloggen min!

---

Selam:)

Les mer i arkivet » Februar 2012 » Januar 2012 » Desember 2011
selamkid

selamkid

20, Oslo

Mitt liv i Amerika.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

hits